Å være overstimulert. Del 2

Selv den snilleste og mest forståelsesfulle personen kan endre personlighet og bli alt annet enn snill og forståelsesfull når han/hun er overstimulert. Det er nesten som at vi har to personligheter, en dr. Jekyll og en Mr. Hyde. Det kan være vanskelig for de nærmeste rundt å vite hvordan de skal takle denne personlighetsforandringen. Men det er ikke helt enkelt å være den som forandrer seg heller. Vi ønsker jo ikke å være selvopptatte og synes synd på oss selv, men av og til skjer det bare. Som med meg i helgen....

Jeg hadde vært på utstilling fra fredag til søndag. Lå i telt for første gang og det var mye inntrykk. Det ble ikke så mye søvn selv om jeg sov bra for å være første gang i telt. Men likevel; det var tidlig opp og full rulle hele dagen. Ble lite hvile etter selve utstillingen også og så varmt som det var... Kjente hvor sliten jeg var på turen hjem. Og jeg hadde ikke vært hjemme lenge før noe fikk meg ut av likevekt, en filleting egentlig, men nok til at jeg ble sur og så lei meg. Etterpå føler man seg bare dum og håpløs.

I boken "Særlig sensitiv" sammenligner Elaine Aron den høysensitive kroppen med et lite barn. Spebarnet og en høysensitiv kropp har på en måte de samme behovene. Så lenge barnet er mett og har fått nok hvile, er det samarbeidsvillig og fornøyd. I det barnet ikke har fått dekket de behovene, blir de fortvilet. På samme måte reagerer en høysensitiv kropp. Når kroppen er utslitt eller overstimulert, er den ute av stand til å rette opp situasjonen, og frustrasjonen kommer til syne.

Aron sier at vi skal behandle kroppen vår som om det var et lite barn. Som småbarn trenger også høysensitive mye hvile. Skiftarbeid er ikke så gunstig for en HSP pga at det blir for lite regelmessighet og fast rytme.

Vi har også behov for andre typer hvile, som å slappe av og hygge oss. Det kan for noen være å komme seg litt ut med venner, gå på kino, eller rett og slett arbeide hjemme i hagen eller lese en bok. Problemet for mange høysensitive er at det å slappe av ikke er så enkelt for man tenker så mye på alt som skulle vært gjort. Mange HSP er samvittighetsfulle og perfeksjonistiske, og da blir tankene om alt som skulle vært gjort overskyggende.

Foreldre utvikler flere strategier for å berolige spebarnet sitt. Noen strategier er psykologiske, noen er mer fysiske, men de har innvirkning på hverandre. Noen psykologiske metoder for å kontrollere overstimuleringen kan være å gjenta en setning, eller en bønn som du bruker daglig og som du assosierer med en dyp ro. Du kan også betrakte situasjonen utenifra, som et vitne til deg selv. Noen fysiske metoder er f.eks å komme seg ut av situasjonen, rett og slett forlate det stedet eller situasjonen som er for overveldende. Man kan ta en pause, gå en tur eller drikke et glass vann. Eller bruke pusten, f.eks lukke øynene og puste rolig.

Grensesetting har jeg så vidt vært inne på. Uklare grenser kan være et problem for oss høysensitive. Dette er noe jeg selv har erfart og fremdeles erfarer. Har mang en gang blitt dradd inn i andre menneskers drama fordi jeg ikke har klart å si ifra. Målet må være å sette de rette grensene for MEG, men dette er noe som tar tid. Det er en rett jeg har og et ansvar jeg må ta for meg selv - og ikke minst den viktigste kilden til verdighet. Å ha sunne relasjoner til andre mennesker er viktig for alle. Man kan ha omsorgspersoner rundt seg, men må aldri gi etter for lysten til å smelte sammen med et annet menneske. Da mister man gradvis sin uavhengighet. Det vil igjen føre til mange innestengte behov og frustrasjonen får grobunn.