Kjennetegn på HSP

Elaine Aron heter hun som har forsket mest på høysensitivitet, og hun har gitt ut flere bøker om emnet. Bl.a en bok som hun har kalt "The Highly Sensitive Person". Den er også kommet ut på norsk med tittelen "Særlig sensitiv. La sårbarheten bli din styrke". Denne boken har jeg vært så heldig å få låne nå, så gleder meg til å begynne å lese den.

I boken beskriver hun noen kjennetegn på HSP:


1) Du kjeder deg sjelden alene, og har et rikt og komplekst indre liv.

2) Er lyd-, lys- og luktømtålig. Har også generelt lav smerteterskel.

3) Trenger mer søvn enn gjennomsnittet.

4) God på å lese andre mennesker, og blir lett påvirket av andres følelser, humør, kroppsspråk og smerter.

5) Er ofte samvittighetsfull og grundig i det du gjør. Opptatt av å ikke gjøre feil.

6) Blir lettere overstimulert (sliten, stressa, handlingslammet) fordi du sanser mer enn andre.

7) Føler deg ofte annerledes enn andre, og kan ha lav selvtillit hvis du har opplevd følsomheten din som noe negativt i oppveksten.

8) Behov for å trekke deg tilbake etter travle dager eller overveldende opplevelser. Da vil du vil være alene, skjermet for stimuli.

9) Særlig følsom overfor effektene av sukker, koffein og alkohol. Mange sensitive mister fokus og blir irriterte når de er sultne.

10) Kunst, musikk, film og andre uttrykksformer kan bevege deg sterkt – på godt og vondt.


Mennesker med HSP er selvsagt like forskjellige som alle andre, så disse kjennetegnene kan variere. Jeg kan selv skrive under på det meste her, men enkelte punkter er mere fremtredende enn andre.

Som jeg skrev i forrige innlegg foretrakk jeg ofte som barn å være alene. Jeg hadde et rikt indre liv, og kunne sitte i timesvis å leke med små figurer, dukker eller ting min far laget til meg. Jeg var spesielt opptatt av elefanter i en periode, så han tegnet elefanter som jeg klippet ut og lekte med. Jeg elsket også å leke med modelerkitt. Så var jeg glad i å lese. Og da var jeg ikke tilsnakkendes til. Jeg forsvant inn i bøkenes verden.

Søvnbehovet mitt har alltid vært stort. Har alltid slitt om morgenen uansett om jeg var tidlig til køys. Dette har bare blitt verre med årene.

Jeg har alltid vært veldig lysømfintlig. Det trenger ikke være sol ute for at jeg må gå med solbriller. Jeg har også vært ømfintlig for merkelappene i klær. Som liten var jeg hysterisk da strømpebuksen kom innimellom tærne mine eller trusen gikk inn i rompen... Kan jo le av det idag, men min mor forteller om et barn som virkelig slet med dette. Og som gråt slik at de som foreldre fikk kjeft av andre.

Annerledesfølelsen har jeg også alltid hatt, og dette virker som de aller fleste med HSP har. Jeg var annerledes også på en veldig synlig måte. Ble tidlig utviklet, fikk bryster og menstruasjon allerede som 11-åring. Selvsagt mye tidligere enn jevngamle. Det å stikke seg ut på den måten er aldri kjekt og man blir lett et offer. Kan ikke si jeg var et mobbeoffer, men jeg ble terget og gymtimene sto for meg som et mareritt. Og når man ikke er en atlet akkurat, så daler selvfølelsen når man ikke mestrer ting på samme måte som andre mestrer.

Jeg skjønte aldri hvorfor akkurat JEG skulle bli så ekstremt trøtt og sliten etter en utstilling? Men nå vet jeg jo at det skyldes at jeg får "overload" - dvs at jeg får så mye inntrykk pga alt som skjer rundt meg, at hodet blir rett og slett mettet. Og da trenger jeg å trekke meg tilbake og bare være litt for meg selv. Hvis ikke blir jeg irritabel og kan reagere med sinne.

Det å være HSP blir sett på som en gave, men foreløpig er ikke jeg der at jeg ser på det som noe positivt. Men jeg håper jo at etterhvert som jeg lærer mer om dette, at jeg da klarer å leve med det på en bedre måte.