Naturen som "lykkepille"

Jeg har tidligere skrevet om hvor mye det betyr for min psyke å være ute i naturen. Jeg får rett og slett en lykkefølelse, som jeg ikke opplever i andre sammenhenger. Bekymringer forsvinner, stresset letter... Det er jo ikke noe nytt at det å være ute er helsebringene, men spørsmålet er HVORFOR? 

Nå har en amerikansk forsker ved navn Gregory Bratman ved Stanford University i California påvist at det å se grønt løv og høre sus fra havet bidrar til at bekymringene dempes. Det mest oppsiktsvekkende er at han mener at bare det å se grønne trær rett utenfor vinduet, også har en helsefremmede effekt. 

De hadde gjort en undersøkelse der de delte en gruppe på 38 personer i to. Ene gruppen skulle gå langs en motorvei - de andre skulle gå tur gjennom en park med blomster og trær. En skanning av hjernen viste at blodgjennomstrømmen var annerledes hos den gruppen som hadde gått i parken, det var færre bekymringer og færre negative tanker enn det man fant hos den andre gruppen.

Konklusjonen var at det skal ikke så mye til, selv korte turer i grønn natur gjør noe positivt for oss og har en effekt på negative tanker.

«Disse resultatene tyder på at tilgjengelig naturområder kan være avgjørende for mental helse i en verden som blir stadig mer urbanisert», konkluderer Bratman og kollegaene i studien.

http://www.norskfriluftsliv.no/naturen-sletter-bekymringer/

Jeg merker selv at jeg får ikke samme uttelling når jeg går på tur langs veien, som når jeg går på tur i terrenget. Det gir meg så mye mer. Får jo trim uansett, men det er mest mentalt jeg merker den største forskjellen. 

(Na)tur=beste medisin

Tror jeg har forandret meg en del de siste årene. Natur betyr mer for meg nå. Jeg finner en ro der som jeg ikke finner andre steder. Kjenner at da er det godt å leve.

Det er virkelig terapi for både kropp og sjel. Grusdekke, skog og små vann - da er jeg i mitt rette element.



Ingenting er så beroligende som å se på vann eller kjenne på det. Kunne tilbragt timer her ved dette tjernet. For meg er dette beste terapi og ikke koster det noe heller :-)

Veien videre

Innimellom treningsøkter og måltider, blir det også litt rom for refleksjon. Tanker om veien videre, hva som skal til for å fortsette på denne "reisen" jeg har startet på her. For den skal ikke ta slutt den onsdagen jeg drar herifra. Det er da den virkelig begynner. 

Her er alt lagt til rette for oss. Den dagen vi drar, blir vi selv ansvarlige for å legge ting til rette. Vi må på en måte lage en bindende kontrakt med oss selv. Vi vil jo ikke bryte en kontrakt vi har inngått med andre, og det gjelder det samme her. Det er her utfordringen ligger. Men jeg er innstilt på å klare det. 

Jeg har fått en oppgave av kontaktpersonen min; skal notere ned 10 punkter med hva jeg opplever er bra med trening. 

1. Man får mestringsfølelse

2. Kommer i balanse fysisk og psykisk

3. Får bedre kondisjon

4. Får mer energi og dermed mer opplagt

5. Føler velvære

6. God samvittighet

7. Bedre søvn

8. Går ned i vekt

9. Får motivasjon til å trene mer

10. Føler meg friskere

Trening trenger ikke være kjedelig. Det gjelder å variere, finne en form som passer DEG. Lage en plan som man følger. Går man tur, prøv å bruke sansene. Lytt til lydene i naturen. Kjenn på roen det gir. Trening er mer enn å svette og slite, selv om det også må til. Går man f.eks i skogen trener man balanse. 

På morgenturen til "Steinen" idag så jeg dette vakre synet. Ante ikke at dette var der en gang før en fortalte meg det. De andre dagene har jeg vært mer opptatt av å slite meg oppover enn å nyte den vakre naturen. Det ligger litt gjemt bak trærne, så hørte egentlig bare lyden fra stien. Vakkert syn!