Å lytte til stillheten

I min terapi lærer jeg mye om å være mindful - dvs å være tilstede i min egen kropp og gi den full oppmerksomhet. Det er utrolig hva man kan merke når man går inn for det. I begynnelsen, men også til dels nå, hadde jeg problemer med å bare sanse. Jeg var så opptatt av å gjøre ting riktig at jeg var mer fokusert på det enn å bare være, bare føle. Jeg føler at jeg har kommet meg noe, men av og til glipper det. Det er som jeg tror det finnes et fasitsvar på hva jeg skal føle, men slike svar finnes ikke.

Føler det er lettere å være mindful når jeg er ute i naturen. Det å gå en tur alene er blitt viktig for meg. Jeg kan lytte til stillheten. Er det mulig vil vel noen spørre seg? Å lytte til noe som er stille?

Ja, det er faktisk det. Vanskelig å forklare, men slik føler jeg det iallefall. Stillheten er så total, så intens at jeg kan føle meg som det eneste mennesket i verden. Det er ikke en trist følelse - jeg bare ER. Innimellom kan jeg høre fugler som kvitrer eller et tog som tuter i det fjerne, før det igjen blir stille.

Dette fraværet av støy er for meg terapi. Jeg har derfor aldri musikk på øret når jeg går på tur. Jeg nyter å suge til meg stillheten og roen.

"Stillhet er å lytte til seg selv. Fra hjertet. Å leve i bevissthet gir mot til å være. Deg. (Beate Mynte Lærum)