Utfordringer

"Ja, tenke det; ønske det, ville det med; - men gjøre det! Nej; det skjønner jeg ikke!" (Peer Gynt)

Men jeg gjorde det også, og det er jeg stolt over! 

Jeg har i alle år hatt et ambivalent forhold til vann. Vann er på mange måter mitt element, jeg stortrives når jeg kan være i vann, kjenne det våte mot kroppen min, bare være i ett med vannet. Men - det har vært en skrekkblandet fryd på en del måter. Jeg klarer nemlig ikke å ha hodet under vann (eller klarte er vel rettere å si) og jeg er ikke så trygg når det er så dypt at jeg ikke kan stå. På Haugland lærte jeg omsider at det å ha hodet under vann ikke var så skummelt, så jeg er kommet mye lenger enn jeg var. 

Men - det å bade i sjøen når jeg vet at jeg ikke kan sette bena ned under meg, DET er en utfordring. I helgen var hele familien på hytten og vi begynte å snakke om å bade. Det var vel min nevø som ville det, men jeg kjente inni meg at jeg ønsket det. Jeg ville gjerne utfordre meg selv, så presset kom innenfra meg selv. Var ikke så høy i hatten da jeg kom ned til bryggen og så all tangen og taren + at det blåste litt. Stakk tåen nedi og det kjentes jo ikke direkte varmt ut. Men jo mer jeg sto med foten uti, jo mindre merket jeg kulden. 

Min nevø kom seg uti, men jeg hadde problemer med å bestemme meg for hvor det var lettest for meg å komme meg ned i vannet. Kjente på redselen, men samtidig bare visste jeg med meg selv at jeg måtte gjennomføre dette. Tilslutt bare gjorde jeg det. Jeg vet at ingen rundt meg ville synes jeg var feig om jeg ikke gjorde det (de sto jo der selv på land og hadde ingen planer om å hoppe uti), men jeg ville blitt litt skuffet over meg selv. Det handler kort og godt om å tørre å utfordre seg selv, komme litt utenfor ens komfortsone. 

To som var litt stolte etterpå :)