Utfordringer, utfordringer...

I mange år har de rundt meg prøvd å skåne meg for forskjellige ting. "Vibeke takler ikke det" eller "Vibeke blir urolig" har vært vanlige fraser.

Det siste året har vel vist at jeg ikke er det persillebladet som folk har trodd. Jeg er langt mer tøffere og sterkere. Jeg tar utfordringer og gjennomfører de. Jeg har innbilt meg at jeg har en masse fobier. Høydeskrekk, vannskrekk, usikker i sosiale sammenhenger osv. Oppholdene på Haugland har bidratt til at jeg har fått utfordret meg på en del av disse "fobiene". Og kanskje er jeg ikke så redd som jeg har innbilt meg?

Vannskrekken feks. Nå takler jeg jo å ha hodet under vann. Jeg kan flyte på rygg. Mye gjenstår før jeg er 100% trygg, men jeg er kommet et godt stykke på vei. Igår fikk jeg utfordret høydeskrekken. Jeg skulle rappellere ned ca 9-10 meter. Jeg kjente på hele kroppen at dette grudde jeg meg til. Men - da vi sto der og ble fortalt hvordan det skulle gjøres og hvor sikkert det var, kjente jeg at jeg ble roligere. Det "skumleste" var å klatre over gelenderet, og det var i grunnen ikke så skummelt heller. Jeg syntes bare det var gøy.

Noen lurer vel på vitsen, men hele poenget er jo å utfordre seg selv, tøye grenser og ikke minst; gi fra seg kontrollen. Spiller liten rolle hva du gjør, bare du gjør noe som får deg til å komme litt ut av komfortsonen.

Lærer mye om meg selv, hva som bor i meg. På mange områder har jeg kommet langt. På noen områder sliter jeg fremdeles. Jeg pusher meg litt for hardt, det blir en mani å skulle gå de harde turene. Den dårlige samvittigheten kommer krypende og jeg bare må gå. Uansett hvor sliten jeg er. Det er ikke bra. Så de siste dagene har jeg vært litt under streken mentalt. Idag bestemte jeg meg for å ta det litt mer med ro, droppet morgentur og gym. Gikk meg heller en rask tur på 30 min etter frokost. Så en tur på ca 1 time, der jeg og en annen gikk i rolig tempo rundt på området her. Jeg fotograferte litt og bare nøt turen. Så hvilte jeg meg en stund før middag. En fin dag selv om tankene hopper litt rundt.

Denne var fin synes jeg. Jeg prøver jo å være mindful og bare være her og nå, men blir ofte værende i det som skal skje og dermed få masse tanker (full mind).

Det er ikke alltid godt å være en tenker...