Å være overstimulert

Tenkte jeg skulle skrive litt om det å være overstimulert (slik JEG opplever det), årsakene til det og hva man kan gjøre for å håndtere det. I følge Elaine Aron er overstimulering livets første og mest grunnleggende ubehagelige erfaring, og den første gangen vi erfarer dette er når vi blir født. Men de fleste er født med et instinkt som hjelper å holde avstand til det som er så intenst. For de som er født høysensitive er det ikke så lett.

Dagen i går var en dag der jeg som HSP virkelig ble utfordret. Vi hadde valpefødsel i huset, og da er jo nervene alltid litt i høyspenn. I tillegg ble det lite søvn. Søvn er jo viktig for de fleste, men for en HSP ekstra viktig (selv om det finnes morgenfugler blant oss da). Følelsen av kaos er sterkt tilstede i disse situasjonene. Uansett hvor ryddig man har det før, så blir det komplett kaos når tispen er fødselssyk. Vet ikke om det blir slik hos andre, men slik blir det hos oss. Og som vi vet; kaos og rot er IKKE positive elementer, men fører til stress. I tillegg ble det lite tid til mat, spesielt da fødselen dro i langdrag og vi etterhvert innså at vi måtte få profesjonell hjelp. Jeg hadde klart å forholde meg rolig hele tiden, men så kom jeg til et punkt der jeg plutselig fikk nok. Klarte ikke sitte på valperommet, men måtte komme meg bort. Den roen jeg hadde hatt, forsvant da jeg innså at dette ikke ble en enkel fødsel. Og ro er jo veldig viktig å ha både for en selv og ikke minst for tispen. Heldigvis var det folk tilstede som beholdt roen, og det gjorde at jeg kunne trekke meg tilbake. Det å kunne trekke seg tilbake, legge inn små pauser, ha en "time out" er veldig viktig.

Jeg valgte derfor å bli hjemme mens de andre dro til dyrlegen. Det kunne lett ført til at jeg så på det som et nederlag (nok en fødsel der jeg ikke klarer å bevare roen), men jeg innså at det beste for meg og for de andre, var å holde meg hjemme og heller ta meg av de andre hundene. Ikke minst var det godt å bare være for meg selv. Det førte til at jeg fikk litt mer overskudd og litt av roen tilbake. Som varte til jeg fikk vite at det var en valp igjen som de slet med å få ut og at tispen da var for svak til keisersnitt....  Jeg så for meg de verste scenarier. Når jeg blir redd eller overstimulert, reagerer jeg ofte med sinne og det skjedde også igår. Følte jeg ikke fikk svar fort nok på meldinger som ble sendt, og da kom katastrofetankene for fullt. De overskygger all fornuft.

Nå gikk det heldigvis bra med tispen og med valpene, bortsett fra en som var for svak. Jeg klarte å mobilisere krefter til å kjøre til dyreklinikken for å hente de som var der. Da jeg kom hjem, seg trøttheten på. Jeg kjente meg fullstendig utmattet og ute av stand til å gjøre noe. Satte meg derfor ut på terrassen og prøvde meg på en øvelse som psykologen har lært meg. Det er å fokusere på kroppen, kjenne på følelsene, kjenne på hva som viser at jeg har en fysisk kropp. Satt med lukkede øyne en stund og det hjalp nå litt. Så spiste vi og det hjalp veldig :) Sult har en spesielt sterk virkning på en HSP - man føler man må ha noe å spise HER OG NÅ!

Idag kunne jeg ikke hatt noen avtaler. Jeg er altfor trøtt, og har bare behov for å være hjemme og slappe av. Slik er det som oftest dagen etter en begivenhet, om det så er fødsel, utstilling eller noe annet.

Vil skrive mer om overstimulering i neste innlegg tenkte jeg.