Samfunnets fordommer...

"Nå for tiden skal for eksempel barn som er litt ville av seg få diagnosen (ADHD) og proppe fulle av narkotika. Før fungerte det med ett klask på rumpa når det var behov for det, og så vokste de seg av med unotene."

"Snart er vel alle som ikke har en psykologisk "diagnose" unormale. Sett disse fantasiforskerne i arbeid slik at de klarer seg selv uten penger fra det offentlige!"

"Og av egen erfaring så trenger man ikke hverken "lide" av å bli litt påvirket av følelser / høysensitivitet. Og du trenger heller ikke bli lett påvirket av følelser. Alt handler om livsstil, rutiner også videre"

"Før (for få år siden) var det jo hverken allergi eller ADHD, og vi greide oss godt dengang også!"

Dette er noen av kommentarene jeg finner under en artikkel om det å være særlig sensitiv. De vitner om lite innsikt og forståelse for noe som 15-20% av befolkningen faktisk har! Ja, jeg vet at det er mange som blir feildiagnostisert. Mange barn får diagnosen ADHD, mens det er gjerne andre ting som gjør at de er urolige og ukonsentrerte. Noen får også diagnosen bipolar. En del av symptomene kan jo minne. Det er ikke helt enkelt dette med diagnoser, og min lille erfaring med helsevesenet er iallefall at de IKKE er så glad i diagnosesetting. Iallefall er ikke min psykolog så opptatt av det.

Men - HSP er ingen diagnose - det er et karaktertrekk på lik linje som at f.eks andre er musikalske. Mange kunstnere er faktisk HSP, bl.a den kjente fotografen Morten Krogvold. Han holder selv foredrag om dette og mener at de fleste kunstnere er særlig sensitive.

Å komme med slike tåpelige ytringer som at før fantes hverken ADHD eller allergier vitner iallefall om stor uvitenhet. Det var mye som fantes før også, men som aldri ble snakket om eller tatt på alvor. Dette med dysleksi f.eks. I min klasse var det en gutt som hadde lese- og skrivevansker, og han ble tvunget til å lese høyt i likhet med alle oss andre. Tror aldri han fikk noe ekstra hjelp eller spesiell oppfølging. Han ble klassens klovn.

Det fantes vel ikke homofili heller da? Kanskje man kunne blitt kurert med et godt gammeldags klask på rumpen...

Heldigvis har vi kommet litt lenger. Iallefall en del av oss. Og jeg er glad for at det forskes på dette. Karaktertrekket mitt er noe jeg må leve med hele tiden. Nå hørtes vel det litt negativt ut, men for meg er det et karaktertrekk på godt og vondt.