Litt er bedre enn ingenting...

Jeg må ha orden og struktur, og når jeg ikke har det rundt meg, kjenner jeg at det skaper stress og uro. Jeg ser alt som jeg burde gjort, klær som skulle vært brettet sammen, skuffer og skap som skulle vært ryddet. Strykebrettet som står i stuen er full av klær og diverse papirer... Utstillingsbordet likeså. Er det en flate å legge ting på, så legges det der. Sikkert ikke et ukjent fenomen for noen dette, men jeg blir stresset av det.

Jeg må ha oversikt og vite hvor ting er. Er en sokk borte eller jeg ikke finner den ene t-skjorten min, så begynner stresset og tankekjøret. Litt problematisk i og med at sokker har en lei tendens til å fordufte ;-) Så står jeg der med en haug med sokker, som ikke hører sammen i det hele tatt. Får lyst til å bare kaste alle sammen og heller kjøpe nye... 

Men av og til må rot være rot. Jeg har behov for hviledager innimellom. Dager der jeg bare kan få lov til å sitte i sofaen, glo på tv eller lese. Jeg må bare akseptere at slik er jeg. Og tar jeg ikke hensyn til det, går det ikke så bra. Kunsten er å kunne gjøre det med god samvittighet... For det ER virkelig vanskelig å slappe av når man vet at det er ting som skulle vært gjort. 

Det jeg prøver nå er å gjøre litt og være fornøyd med det. Litt er bedre enn ingenting. Jeg klarte kanskje ikke å få bort all haugen med klær som lå i kjelleren, men jeg klarte å ta noe. Kanskje klarer jeg resten i morgen...eller kanskje jeg tar det i helgen. Det løper jo ikke bort da (dessverre kanskje hehe).