Å måtte ha kontroll

Det sies at HSP'ere passer perfekt som foredragsholdere. For det første føler vi at vi har noe viktig å si som andre kanskje ikke har fått med seg. Når lytterne føler de at de har fått en god presentasjon av noe, og gir uttrykk for det, føler vi at vi får en slags belønning. Og sist, men ikke minst; det vil aldri skje at vi møter opp uten å være meget godt forberedt ;-)

Men - mange HSP'ere vegrer seg for å komme i en slik situasjon at de må holde foredrag. Hvorfor? Kan bare snakke for meg selv, men for meg har dette alltid vært svært vanskelig. Å stå foran i klasserommet og skulle fremføre et arbeide - det var redselsfullt! Hjertepumpen jobbet for fullt, og jeg måtte svelge hele tiden. Følte meg dum, utrygg og svært ukomfortabel. I dag tenker jeg at det har med følelsen av å miste kontroll å gjøre, redselen for å dumme seg ut... Og sikkert mange, mange andre grunner. For meg har det nok også å gjøre med dette at JEG er i fokus, jeg som helst sitter og lytter i en forsamling, jeg skal nå være den som snakker og er den aktive. Og hva har JEG å bidra med? Andre er jo så mye flinkere...

Så dette med å snakke foran en stor forsamling har ikke vært et tema en gang de siste årene. De første årene på jobb var jeg heller aldri aktiv på møter, og de gangene jeg måtte si noe, var det med skjelvende røst. Det er faktisk i forandring nå...

I morgen skal jeg holde et kurs for mine kolleger. Nå er vi heldigvis ikke mer enn 9 tilsammen, og jeg kjenner jo alle veldig godt etterhvert. Likevel er jeg opptatt av å (be)vise for dem at dette kan jeg! Har forberedt meg godt gjennom lengre tid, men sent lørdagskvelden kom jeg til å tenke på noe som jeg ikke skjønte... Og herregud - DET tankespinneriet! Måtte inn på dataen for å lete og se om jeg fant ut av det, men nei. Det endte med at jeg bare MÅTTE skyve det bort, jeg kan ikke gjøre annet enn mitt beste. Jeg skal holde kurs i en del av en stor kurspakke, og alt stoff er tydeligvis ikke lagt ut ennå, så jeg har ingen annen mulighet enn å la det bero.

Problemet er at jeg vil så gjerne vite, vil så gjerne ha kontroll og oversikt. Og når jeg ikke har den oversikten, så føler jeg at jeg mister kontroll. Er ikke første gangen en lørdagskveld har blitt brukt til å lete febrilsk etter svar på jobbrelaterte ting :)