Hadde en lærerik forelesning idag. Den het "Undring om endring". Gikk på om vi ønsket endring i livene våre. Og om vi ønsket å inngå en forpliktende avtale med oss selv. Er jo vi selv som er sjefen i eget liv - viktig å huske på. Det ble snakket om noe de kaller den kognitive diamant. Kjente meg veldig igjen i det! Kan ta et eks. Vi skal gå på tur. Jeg vet at formen min er elendig så gruer meg til turen for jeg tenker på hva de andre tenker om meg. Kanskje synes de det er rart at en på 47 er i sååå dårlig form.
Hva gjør disse tankene med meg? Er jeg avslappet når jeg skal begynne å gå? Nei. Jeg er anspent og føler meg tung, og det er et dårlig utgangspunkt. Kanskje sier jeg at: bare gå i forveien dere - jeg kommer etter jeg. Eller i verste fall; trekker meg unna og dropper tur.
Slik kan tankene styre oss. Jeg tenkte nøyaktig disse tankene da vi var på utflukt. Men de andre tenkte ikke sånn! De var glad for at jeg ble med og så er det viktig å tenke på at vi alle har ulike utgangspunkt.
En annen ting som ble nevnt er at vi må ikke klare alt på en gang. Vi kan begynne i det små - da er det lettere å lykkes. Og så må man huske å legge inn små pauser. Dette er jo veldig viktig for oss som er HS. Bruke sansene, lytte, se, lukte, høre.
Jeg tok meg en tur etter forelesningen. Merker jo at jeg vil kjøre meg hardt, komme i form fort! Men med ordene til foreleser i bakhodet, tok jeg meg en pause midtveis i turen. Gikk inn i det de kaller Stillehuset og satt bare å sanset kroppen min. Nøt roen.
Dette er Stillehuset. Et nydelig rom.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar