Når brikkene faller på plass

For ca ett år siden kom jeg over en artikkel på nettet som omhandlet det å være særlig sensitiv. Og jeg fikk nesten en bombe i hodet, for jeg følte at det var meg jeg satt og leste om! Og det var til og med en egen forening for de som hadde dette karaktertrekket -  Foreningen for høysensitive. På denne siden fant jeg en selvtest hvor jeg scoret ganske høyt.

Testen finner du her

Som det står så er det ingen psykologiske tester som er så nøyaktige at man kan basere livet sitt på dem, men man får en pekepinn iallefall.

Det gav iallefall meg mange svar på ting jeg hadde lurt på opp gjennom årene. Hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde, hvorfor jeg hadde følt meg annerledes, hvorfor jeg var så ekstra hårsår osv. Det gav meg også svaret på depresjonene som hadde kommet og gått.

I følge psykolog Emilie Jahnnie Sigård er ikke særlig sensitive født psykisk sårbare. Sensitiviteten er ingen skade, men et medfødt karaktertrekk som inneholder mange ressurser og bør bli sett på som en gave. Men det er ikke til å legge skjul på at sensitivitet innebærer en risiko for sårbare perioder, spesielt dersom det ikke er en følelsesmessig bevisshet omkring selvverd, grenser og behov.

Det kan være vanskelig for andre å forstå hvorfor en person reagerer så sterkt på en hendelse. Men det handler om at vi har forskjellige opplevelser av samme virkelighet. De særlig sensitive har et mere fintfølende nervesystem enn det som er vanlig. Det gjør dem mere mottakelige for inntrykk ved at informasjonen de mottar og behandler, sanses på et dypere nivå. På den måten skal det mindre til for at de skal utløse stresshormoner. Dermed kan de bli sett på som ekstra nærtagende, overfølsomme og til og med vanskelige. De kan også virke mere dramatiske i sin fremstilling. 

Det kan være vondt og vanskelig å ha ulike belastninger, og samtidig ikke få forståelse for hva som er tungt. Det kan være en relasjon til et annet mennesker som nager en. Det kan være uoppfylte eller uoppdagede behov, som behov for alenetid, struktur og grenser. Eller det kan være allment press, f.eks på jobben. Eller stress. Man klarer ikke å bearbeide alle de inntrykk og følelser som er i ferd med å hope seg opp og dette kan få en til å føle seg utilstrekkelig. Gamle traumer, sår og skam kan også være store belastninger en del sliter med.

(Kilde: http://www.energi-psyk.dk/dk/blog/skillelinjen-mellem-sensitivitet-og-psykisk-saarbarhed/)

Noen ganger vet ikke den sensitive selv hva som plager, og da blir man frustrert. Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har eksplodert uten at jeg har visst hvorfor. I ettertid kan jeg forstå det mere. Jeg tåler f.eks ikke rot. Jeg må ha struktur og oversikt. Rot skaper kaos i hodet mitt og dermed frustrasjon. Etter en dag med mange inntrykk, f.eks en hundeutstilling, har jeg vært så sliten. Da burde jeg lyttet mere til kroppen, trukket meg tilbake og fått litt tid for meg selv. I stedet har jeg fått en kraftig reaksjon som har gått ut over de rundt meg. En hundeutstilling er i grunnen ikke et gunstig sted for oss som lett blir stresset ;-)

Det har også vært episoder på jobb hvor jeg har hatt noen kraftutblåsninger, for så å føle meg dum fordi jeg ikke klarte å beherske meg. Noen ganger hadde jeg ikke irritert meg i utgangspunktet, men en kollegas frustrasjon ble på en måte min frustrasjon også. Og som den samvittighetsfulle og ansvarsfulle kollega som jeg var, ble det da jeg som tok det opp. Og når jeg da ble møtt med at "nå har Vibeke en av sine luner igjen", så rant det iallefall over. Etterpå ble det mye grubling på hvorfor jeg sa det og det, og jeg har følt meg dum og urimelig. Så har jeg blitt veldig lei meg. Jeg er et menneske der følelsene sitter godt utenpå kroppen, det er ikke vanskelig å se når jeg er sint, lei eller glad. Jeg klarer ikke forestille meg.

Da er det godt å få et svar. Høysensitive mennesker tar lettere innover seg andre menneskers følelser, man påvirkes lettere. Jeg er altså ikke unormal - det er bare et typisk karaktertrekk for HSP. Så må man jo etterhvert lære seg å takle dette, slik at ikke det blir en byrde for resten av livet.

Jeg vil skrive mere om hvordan arbeidslivet kan fortone seg for en HSP.