Er det bare jeg som som føler at julen i år har begynt ekstremt tidlig? Jeg går iallefall veldig til det nå, det er reklame på reklame overalt! Juletrær trodde jeg hørte til når julegatene åpnet, men nå synes jeg at jeg har sett juletrær på kjøpesentre i mange uker allerede. Julen mister litt av magien for meg da. Man er lei julen når julen først er her. Det er nok ikke alle som føler det slik, men tror en del gjør det.
Julen kan for noen være en sår tid. Det er jo den høytiden der FAMILIEN med stor F står i sentrum. For de som har mistet et kjært familiemedlem er derfor dette en tung tid å komme gjennom. Og så skal man være så glad - det går jo igjen i alle reklamene. Julen er nisse, snø, gaver, familie og idyll. Forventningene er så store... Men for noen er julen ensbetydende med alkohol, fyll, krangling og angst... Drømmen om en fin jul forblir en drøm. For andre er julen kanskje bedre nå, men dårlige minner om tidligere juler sitter i.
Selv har jeg både gode og dårlige minner. Men jeg prøver å fokusere på det som har vært bra :) Ler ennå av et minne fra en tidligere jul. Mine besteforeldre hadde spurt foreldrene mine hva de ønsket seg. En sekk med hundrelapper var svaret. Så kom juleaften og mine besteforeldre kom på besøk. De hadde som vanlig en masse pakkenelliker med seg, og deriblant en svært sort bosspose. Da jeg tok tak i den for å bære den opp, ropte min farmor at jeg måtte bære den forsiktig. Jeg bar den nesten med andakt, forsto ikke stort for posen var jo lett... De hadde hatt det så festlig da de så hvor forsiktig jeg bar denne posen :) Senere på kvelden da vi åpnet posen fikk vi oss en god latter alle mann. Oppi posen lå det....masse hundrelapper! Så mine foreldre fikk det de ønsket hehe.
Ifjor på denne tiden var jeg syk. Minnes ikke den julen med glede. Jeg gikk i svart bokstavelig talt. Kom hjem sent julaften til et hus uten strøm. Hele Risnes var mørklagt. Inni meg var jeg også mørklagt, det føltes som om strømmen hadde gått flere steder... I år er jeg heldigvis bedre.
Mye har skjedd. Året har vært preget av konflikter, tap, sykdom og sorg. Selvsagt av mye glede også, men det er liksom de vonde tingene man husker... For meg er det vanskelig å glede seg til noe når man ser mennesker man er glad i slite med dyp sorg. Man vil så gjerne hjelpe til slik at noe av smerten lindrer, men det er ikke så lett.
Jeg blir alltid nostalgisk og emosjonell (eller skal jeg si enda mer emosjonell?) på denne tiden. Spesielt når året er i ferd med å ebbe ut. Slik har jeg alltid vært, fra jeg var liten. Har aldri likt at ting tar slutt, og det er litt slik det føles; et år er i ferd med å ta slutt. Det er noe vemodig ved det. Man tenker på alle de som ikke er her mer, som gikk bort i løpet av året. Hva vil det nye året bringe?
For meg begynner julen lillejulaften når Grevinnen og hovmesteren går på skjermen. Jeg ler ikke like mye, det skal innrømmes, men det er tradisjon og kos. Så må jeg ha med meg Askepott og Reisen til julestjernen på julaften. Det er egentlig først da min julestemning kommer. Og ikke minst kl 17 når Sølvguttene synger julen inn og duften av pinnekjøtt strømmer gjennom leiligheten. Og selv om tankene mine kommer være hos en kjær en, så skal jeg kose meg også. Prøve iallefall ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar