Rehabilitering

Det er bare to dager til jeg drar til Hauglandsenteret i Flekke i Fjaler kommune. Det har vært så fjernt for meg, så har ikke grudd meg, men nå kjenner jeg at nervene kommer for fullt. Vil jeg finne meg til rette? Vil jeg bli kjent med andre? Jeg tror jo det vil gå bra, men slike tanker kommer likevel. Jeg skal være der i tre uker, det føles veeeeldig lenge akkurat nå. Men kanskje vil tiden fly når jeg er kommet inn i de nye rutinene og blitt kjent med folk?

Et ferieopphold blir det ikke. Dagene vil være full av planer som jeg må følge. Det vil være treninger, turgåing og møter. Og masse nye folk å forholde seg til! Det er skremmende og spennende på en og samme tid.

Hva hvis jeg har en dårlig dag? Hvordan vil jeg takle det? Kanskje blir det ikke så mange muligheter til å kjenne etter... Det er heldigvis fagfolk å prate med der inne om det skulle være behov for det.

Jeg kommer nok skrive litt i bloggen om de erfaringene jeg kommer gjøre meg.

Her er lenke til stedet jeg skal på: http://www.rkhr.no/

Highly Sensitive Body

Jeg hørte om dette uttrykket først for noen dager siden da en i gruppen for høysensitive la ut en lenke om dette. Er du HSP så har du også en kropp som er sensitiv:

If you are a Highly Sensitive Person, you have a Highly Sensitive Body. Those who have Highly Sensitive Body may have the following health concerns:

• Insomnia, stress and fatigue
• Hypoglycemic and mood swing when hungry
• Anxiety, depression and bipolar disorder
• Chronic migraine and tension headaches
• Fibromyalgia and Chronic Fatigue
• Server menopausal symptoms and PMS
• Food, environmental and chemical sensitivities
• Autoimmune diseases such as colitis, lupus, arthritis etc
• Irritable Bowel Syndrome and indigestion
• Eczema, hives and dermatitis
• Frequent sinus and ear infection, colds and flu, asthma
• Autistic Spectrum and AD(H)D

Det er en sammenheng mellom det å være å særlig sensitiv og å ha diverse kroppslige plager. Det vil selvsagt ikke si at alle har dette i samme grad og kanskje er det ikke sikkert at alle merker noe nevneverdig til det heller. Men utifra egne og andres erfaringer, så tror jeg nok vi er mange som sliter. 

Kan bare nevne det jeg skrev tidligere om allergi. Det er ingen utslag på prøvene at jeg skal ha pollenallergi, men likevel får jeg symptomer på dette hver eneste vår.

• Easy to develop and hard to manage allergy and sensitivities: 

HSB develops allergy and sensitivities easily. Those who have allergy and sensitivities often complain that the reaction does not happen every time they expose to certain substance. This is because HSB responds to allergens and stressors much deeper than non-HSB does. The outcome of allergy reaction is also more complicated. When the stressor stresses HSB the first time, the immune system remembers not only the stressor itself but also the time, event, body conditions and surroundings together with it. Next time when the exposure occurs, if everything else is different, no reaction will happen. We call these factors the combination factors. This type of immune memory is called stationary memory. For HSB, sensitivities are harder to detect and the combination factors are often required in desensitization process.

• Tendency to develop energy conflicts inside the body: 

Most sensitivities that we are talking about here are not the typical “allergies” called by conventional western medicine, in which antibodies are shown. Our concept of allergies is the beginning stage of allergic reactions stemming from immune attacks on the energy level rather than on the biochemical level. During this beginning stage there are autoimmune responses, but there is no antibody production yet. If this condition is untreated for a period of time, antibodies can develop. By then the condition is deeper and harder to be treated. This beginning stage of “energy-level allergic reactions” can happen not only to food and environmental factors, but also to nutrients, enzymes, pathogens, hormones and neurotransmitters. This type of reactions lead to blockages of metabolic and detoxification pathways and in turn contribute to development of the chaotic stage of HSB.

Migrene og spenningshodepine er noe jeg har slitt med siden jeg var liten. Jeg var flere ganger til lege pga hodepine, og jeg var også hos øyelege uten at fant ut at noe var galt. Husker øyelegen mente jeg fikk hodepine pga at jeg levde meg så voldsomt inn i det jeg leste. Det kan han jo ha hatt rett i da :) Fikk tilslutt medisin som jeg gikk på fast i flere år.

Som voksen gikk jeg i en periode på astmamedisin for legene mente jeg hadde så dårlig lungekapasitet. Nå er det ingenting i veien med kapasiteten, men jeg har jo lurt på hva det skyldtes den gangen.

• Different responses to medication and therapies: 

HSB often responds to treatment differently from non-HSB. If the statistics shows that the therapy works for 80% of the population, the Highly Sensitive Body always belongs to the 20% who are not responding to the therapy or has bad reactions to it. Because of the sensitive nature, their treatment has to be very individualized, such as low dose, with precision and perfect in timing. Otherwise their response would be either not optimal or adverse. HSB’s condition also changes frequently. Thus the treatment protocol has to follow the change all the time.

Kanskje er det derfor terapien har tatt sin tid, at det er først nå jeg merker at det hjelper. Det blir bare spekulasjoner, men er tanker jeg gjør meg.

Her er lenke til siden jeg har funnet denne infoen på:

http://highlysensitivebody.com/highlysensbody.html

Livet kan være bra!

Jeg har jo tidligere snakket om denne veien frem mot å bli frisk. Den går ikke rett frem, men er svingete og humpete, og av og til befinner man seg på en blindvei og må snu. Når folk da spør hvordan man har det, er det veldig lett å svare at man har det greit nok, sånn passe osv. Det er som om man ikke tør si at man har det bra i frykt for at folk da vil tro man er helt frisk! For dagene kan jo svinge fortsatt - er man bra en dag, er det ikke sikkert neste dag er like bra... 

Samtidig er det viktig å fokusere på de gode dagene og verne om de. Ta de frem som gode minner på dager som ikke er fullt så gode, og si til seg selv: gode dager vil komme. Etterhvert blir det flere og flere av de gode dagene.... og færre av de mindre gode. 

Det som hjelper meg videre er god dialog, noen faste regler og utfordringer. Det kan være utfordringer både privat og i arbeidsliv. Det siste har iallefall vært positivt for meg. Folk har stolt på meg og jeg har følt at jeg har hatt ting å bevise, og jeg har mestret det og innfridd! En herlig følelse! 

Sol, litt varme og Maiakos - denne dagen var en veldig god dag :)

Personlighetstest

Jeg tok en personlighetstest på nettet. Ble INFJ, som stemmer godt med min høysensitivitet. Kjente meg veldig igjen. 

"The INFJ personality type is very rare, making up less than one percent of the population, but they nonetheless leave their mark on the world. As Diplomats (NF), they have an inborn sense of idealism and morality, but what sets them apart is the accompanying Judging (J) trait – INFJs are not idle dreamers, but people capable of taking concrete steps to realize their goals and make a lasting positive impact.

INFJs tend to see helping others as their purpose in life, but while people with this personality type can be found engaging rescue efforts and doing charity work, their real passion is to get to the heart of the issue so that people need not be rescued at all.

INFJs indeed share a very unique combination of traits: though soft-spoken, they have very strong opinions and will fight tirelessly for an idea they believe in. They are decisive and strong-willed, but will rarely use that energy for personal gain – INFJs will act with creativity, imagination, conviction and sensitivity not to create advantage, but to create balance. Egalitarianism and karma are very attractive ideas to INFJs, and they tend to believe that nothing would help the world so much as using love and compassion to soften the hearts of tyrants.

INFJs find it easy to make connections with others, and have a talent for warm, sensitive language, speaking in human terms, rather than with pure logic and fact. It makes sense that their friends and colleagues will come to think of them as quiet Extroverted types, but they would all do well to remember that INFJs need time alone to decompress and recharge, and to not become too alarmed when they suddenly withdraw. INFJs take great care of other’s feelings, and they expect the favor to be returned – sometimes that means giving them the space they need for a few days.

Really though, it is most important for INFJs to remember to take care of themselves. The passion of their convictions is perfectly capable of carrying them past their breaking point and if their zeal gets out of hand, they can find themselves exhausted, unhealthy and stressed. This becomes especially apparent when INFJs find themselves up against conflict and criticism – their sensitivity forces them to do everything they can to evade these seemingly personal attacks, but when the circumstances are unavoidable, they can fight back in highly irrational, unhelpful ways.

To INFJs, the world is a place full of inequity – but it doesn’t have to be. No other personality type is better suited to create a movement to right a wrong, no matter how big or small. INFJs just need to remember that while they’re busy taking care of the world, they need to take care of themselves, too."

Her kan du lese hele resultatet, evt. ta testen selv

Å måtte ha kontroll

Det sies at HSP'ere passer perfekt som foredragsholdere. For det første føler vi at vi har noe viktig å si som andre kanskje ikke har fått med seg. Når lytterne føler de at de har fått en god presentasjon av noe, og gir uttrykk for det, føler vi at vi får en slags belønning. Og sist, men ikke minst; det vil aldri skje at vi møter opp uten å være meget godt forberedt ;-)

Men - mange HSP'ere vegrer seg for å komme i en slik situasjon at de må holde foredrag. Hvorfor? Kan bare snakke for meg selv, men for meg har dette alltid vært svært vanskelig. Å stå foran i klasserommet og skulle fremføre et arbeide - det var redselsfullt! Hjertepumpen jobbet for fullt, og jeg måtte svelge hele tiden. Følte meg dum, utrygg og svært ukomfortabel. I dag tenker jeg at det har med følelsen av å miste kontroll å gjøre, redselen for å dumme seg ut... Og sikkert mange, mange andre grunner. For meg har det nok også å gjøre med dette at JEG er i fokus, jeg som helst sitter og lytter i en forsamling, jeg skal nå være den som snakker og er den aktive. Og hva har JEG å bidra med? Andre er jo så mye flinkere...

Så dette med å snakke foran en stor forsamling har ikke vært et tema en gang de siste årene. De første årene på jobb var jeg heller aldri aktiv på møter, og de gangene jeg måtte si noe, var det med skjelvende røst. Det er faktisk i forandring nå...

I morgen skal jeg holde et kurs for mine kolleger. Nå er vi heldigvis ikke mer enn 9 tilsammen, og jeg kjenner jo alle veldig godt etterhvert. Likevel er jeg opptatt av å (be)vise for dem at dette kan jeg! Har forberedt meg godt gjennom lengre tid, men sent lørdagskvelden kom jeg til å tenke på noe som jeg ikke skjønte... Og herregud - DET tankespinneriet! Måtte inn på dataen for å lete og se om jeg fant ut av det, men nei. Det endte med at jeg bare MÅTTE skyve det bort, jeg kan ikke gjøre annet enn mitt beste. Jeg skal holde kurs i en del av en stor kurspakke, og alt stoff er tydeligvis ikke lagt ut ennå, så jeg har ingen annen mulighet enn å la det bero.

Problemet er at jeg vil så gjerne vite, vil så gjerne ha kontroll og oversikt. Og når jeg ikke har den oversikten, så føler jeg at jeg mister kontroll. Er ikke første gangen en lørdagskveld har blitt brukt til å lete febrilsk etter svar på jobbrelaterte ting :)

Allergi

Vår etter vår skjer det samme. Jeg får en voldsom trøtthet, Ofte vondt i hodet,det svir i øynene, har masse slim i halsen og er småtett i nesen. Man skulle jo tro jeg hadde pollenallergi, men nei. Jeg er testet for det meste, bjørk, burot, gress... Har ikke noe utslag, men like fullt er jeg plaget. Heldigvis er det ikke i alvorlig grad, men nok til at det er plagsomt.

Husker også for en del år siden, en episode fra da jeg var på vei fra bussen og til der jeg jobbet. Det var et lite stykke å gå. Jeg begynte å svi så voldsomt i øynene og det rant hele veien. Det tok sin tid før det gav seg, så ut som jeg hadde grått! Og det begynte igjen da jeg gikk til bussen. Det må jo ha vært et allergisk anfall? Husker også at jeg hadde problemer med å sitte ute og lese til eksamen på hytten. Der er vi jo omringet av bjørk og gress...

I det siste har jeg lurt på om det har noe sammenheng med at jeg er HSP. Vi er ekstra utsatt for allergier har jeg lest. Nå har ikke jeg jo ikke allergi, men kan det likevel være at jeg blir plaget pga at jeg er ekstra vâr? Jeg vet ikke, er bare noen tanker jeg har gjort meg i det siste. Jeg er jo så vâr overfor lapper i klær, og jeg kan føle smerte/ubehag av de forunderligste ting. Jeg har prøvd å søke litt på nettet for å se om noen har skrevet om det, men finner ingenting. I gruppen for høysensitive på facebook, leste jeg derimot om en som opplevde det samme som meg. Så kanskje er vi flere?

Eller så viser testene de bruker feil. Kom over en artikkel om det: http://www.nrk.no/livsstil/--allergitester-tar-svaert-ofte-feil-1.8016985. Det er jo ganske ille da, der går man til lege for å få hjelp og så kan resultatene være så misvisende. Ikke så rart at man mister tiltroen til legene etterhvert...

Etter den søte kløe...

Jeg var på hundeutstilling i går, og i dag får jeg svi i form av en enorm trøtthet. Føler meg utmattet og det verker i hele kroppen. Øynene føles tunge, og jeg klarer ikke få noe gjort. Tidligere forsto jeg ikke hvorfor jeg alltid var så trøtt etter slike dager, men nå vet jeg jo at det skyldes HS.

Selv om dagen var topp på alle måter, så får man ikke slappet av. Man er omringet av støy og alt surret rundt en, fører til overload. Man blir mettet av inntrykk i både kropp og sjel rett og slett. Egentlig skulle jeg tatt meg fri fra jobb etter slike dager, men det er jo ikke alltid det går. Ikke vil jeg kutte ut dette med hundeutstillinger heller, for jeg elsker det jo! Når det er arrangement over flere dager og jeg har et sted hvor jeg kan trekke meg litt bort, er det bedre.

Det er iallefall viktig å ta hensyn til formen i dag. Ellers er det lett for at bagateller kan utløse tårestrøm. Overloaden går jo ikke bare på det fysiske, men vel så mye på det psykiske. Man er mer skjør pga at man er så sliten. Det er så lett for at dette kan gå ut over andre, så det er en utfordring å forhindre det.