"You think you know a story, but you only know how it ends"

Jeg satt og googlet litt i går på HSP og sjalusi. Da kom jeg over en blogg skrevet av en ung jente, som også "slet" med å være høysensitiv. Ja, jeg sier "slet" for det føles som et slit mange ganger... Jeg kjente meg veldig igjen i det hun skrev. Hun var usikker på seg selv og andre, følte seg annerledes, hun slet i forholdet til kjæresten fordi hun hele tiden måtte ha bekreftelser. Bekreftelse på at hun var ønsket, at hun ikke var en byrde osv. På den måten blir man jo en byrde. Jeg har ingen kjæreste, men det å måtte ha bekreftelser fra mine nære rundt meg, kjenner jeg veldig igjen. Man ønsker så sterkt å være et menneske som andre vil synes det er kjekt å være sammen med, men sliter med følelsen av å bli holdt utenfor. Dermed prøver man å tvinge frem bekreftelser på at man virkelig ER ønsket, og det holder ikke bare med en bekreftelse. Man maser gjerne mye, og får man høre at man er ønsket, så tviler man på det. Da lurer man på om vedkommende snakker sant, kan man virkelig stole på det osv. Er det det de innerst inne vil eller sier de det bare fordi de vet det er det du ønsker å høre, og at alt de ønsker er fred...

Selv nå som jeg skriver kjenner jeg på usikkerheten om jeg har klart å fremstille det slik det føles. Får tanker som "forstår folk virkelig hvordan det er?", " har jeg forklart det godt nok?", "kunne jeg formulert meg bedre?"...osv. Vil så gjerne at folk skal forstå hvordan alt dette føles!

HSP er ingen psykisk sykdom, men man må forstå at det kan medføre angst og depresjoner pga at man ikke alltid har blitt forstått. Og blir man ikke forstått, føler man seg gjerne annerledes. Og har man hatt denne følelsen fra barnsben, så sier det seg selv at ting tar tid før man klarer å bli så sterk at man lærer seg å leve med dette.

Kjennetegn på HSP er at man er emosjonell og lett tar til tårene. Ikke bare når man er trist, men også når man kjenner sinne. Man kan være overfølsom for lyd, lys, varme eller kulde. Er empatiske, gavmilde, samvittighetsfulle og pliktoppfyllende ("flink pike" syndrom). Blir lett stresset av rot og uorden, påvirkes lett av andres sinnsstemninger. Vurderer ofte risiko, så tar sjelden sjanser. Grubler mye. Er også opptatt av verdier og moral.

Jeg har jo skrevet om kjennetegnene før, men gjentar det egentlig for meg selv slik at jeg skal se at dette er meg i et nøtteskall. Og at jeg ikke kan forlange at andre skal ta hensyn til mine følelser hele tiden. Jeg må forstå at siden jeg er overfølsom, så er det ikke sikkert at folk er så "grusomme" mot meg som jeg oppfatter det der og da. Det er MIN tolkning, ikke nødvendigvis sannheten. Sier ikke at jeg alltid tolker ting feil, men jeg KAN gjøre det. Grublingen min blir jo for mye for meg også, så hva gjør den ikke med andre?

"You think you know a story, but you only know how it ends" (Kong Henrik den 8 i filmen om The Tudors)

Mye sant her, og dette er ord vi alle bør merke oss. Vi formes av historien vår, og kanskje ser du bare bruddstykker av et menneske - og ikke mennesket i sin helhet.